Min nye venn kaos

  • 2017

Innenfor alt jeg kan oppleve som menneske, er det et rolig, stille rom, fullt av fred, kjærlighet, flyttbar og alltid til stede.

Den søte smaken av sommeren, av ferier, av ønsker, av tilsvarende kjærlighet, alle den følelsen som fyller meg med mer liv i samsvar med alt jeg elsker.

Som bølgenes milde komme og gå, til tider ser det ut som om den kan oppfatte hva som opprettholder alt dette vi kaller virkelighet.

Det er et privilegium å observere skjønnheten i stillhet.

Selv om hver dag er tydeligere, var det ikke lett å forelske seg.

Akkurat da jeg trodde jeg hadde kjempet alle kampene som tilsvarte meg for å overvinne både familiekriser og eksistensielle kriser, vedde jeg nesten at det som fremdeles var i livet mitt, skulle hvile.

Hva en feil å prøve å diktere hva som følger ...

Den tanken om å være en god skaper, hvis det lenge var som om jeg kunne realisere alle ønskene mine, bare å tenke.

Vel, dette stadiet så ut som at en drosjesjåfør hjalp meg med å kvalifisere henne som nybegynner, denne mannen måtte hente meg fra et begravelsesbyrå om morgenen og deretter ta meg til en avtale med en lege på ettermiddagen, jeg kunne ikke skjule det tårevåt ansiktet mitt eller medisinstudiene mine Så jeg sa bare at alt kommer til å gå bra, frøken. Det var bare en begynnende sesong, og han delte hvordan han hadde vært gjennom flere situasjoner.

Det var veldig nysgjerrig fordi på samme tid av følelsen lyttet til og velsignet gjorde det at jeg ville gråte mer hehe, men siden jeg var i ferd med å ankomme legekontoret, hadde jeg ikke tid.

Den gode ideen til det nyinnsatte hjalp meg til å reflektere for ikke å ta alvorlig det som skjedde med meg, kanskje det hele handlet om å lære å stole på min indre opplevelse, i det området med fred.

Men vel tilbake til dramaet mitt på slutten av den dagen var prognosen med legen veldig oppmuntrende for hodet mitt er normalt, etter det måtte jeg flytte fra jobb, til tider så det ut som en serie uheldige hendelser i løpet av kort tid.

Det er verdt å nevne at jeg fikk mye hjelp, jeg hadde på meg noen beskyttende sjarm, jeg sluttet ikke å øve meditasjon.

Litt etter litt innså jeg at det er mulig at dette i livet bare er en utforskning av å oppdage det sanne for det falske fra fokuset på å være, i hjertet.

Slik hjalp disse opplevelsene meg til å vekke sansene til andre realiteter. Denne amuletten hadde blitt brukt mye for å bringe de ønskede tingene inn i livet mitt.

(Jeg stolte på alt hodet mitt sa)

Da jeg sluttet å ta hensyn til dialogene og meningene i sinnet, begynte jeg å få en skikkelig hvile, i alt dette kaoset kunne jeg føle kjærlighet og fred, jeg kunne oppleve den storheten som kan oppleves når man blir liten.

Det er som å oppdage et større formål som å våkne opp til en drøm full av farger, så sinnet er for begrenset til å oppleve virkeligheten.

Jeg sa farvel som man gjør med de amulettene som var nyttige på den tiden, er takknemlig anerkjent og lagret i en skuff.

For meg er det ingenting igjen enn å bli venner med kaoset, han fortsetter å banke på døra mi ofte så jeg får ham til å passere, vi tar en kaffe, vi hører på, og det ser ut til at det å ha miste kontrollen har blitt morsomt.

Denne veien til indre frihet er som å prøve å forstå med hodet på at jeg er om sommeren, men til tider oppfattes den særegne og søte aromaen i vinden som bare vises om høsten.

Neste Artikkel