Formørkelser har alltid inspirert frykt hos mennesker. Tenk deg hva det må ha vært for tusen år siden for å se sola gå fullstendig mørkt. Ikke noe bra. Derfor var formørkelser assosiert med dårlige varsler, dødsfall og katastrofe. Alt var veldig bokstavelig i våre forfedres verden, til og med ofrene. Noen ganger kunngjorde formørkelser kongens død. Mørket spiser solen, lyset. Heldigvis føler vi ikke lenger behovet for å gjødsle landene våre med blodofringer som i gamle tradisjoner, og vi trenger heller ikke kaste en syndebukk ned klippene for å drukne det onde. Vi har overgått den bokstavelige, men ikke frykten for at mørket vil komme tilbake til lyset. Hver formørkelse fremkaller den forfedres frykten, den for å forsvinne i en mørk natt til sjelen, for å oppløse vår identitet, feid av kreftene til det ubevisste, i liv eller død. Sola representerer vår identitet og en formørkelse minner oss for et kort øyeblikk om at vi ikke kan leve for alltid. Vi blir aldri den vi er nå.
Det er sant at formørkelser er magiske. De er portaler som vi kan gå gjennom, små frivillige dødsfall; Vi ofrer vår gamle identitet for et større gode. Denne formørkelsen er veldig spesiell fordi den forekommer med solen og månen i forbindelse med Fiskene 29-27, det vil si i den siste graden av hele hjulet av dyrekretsen. Det er faktisk en ny måne og fordi det er impliserte aksen til måneknuter manifesterer seg som formørkelse. En ny måne er en ny begynnelse, og den forekommer nå i den siste graden av sirkelen, rett før solen kommer inn i Væren og markerer jevnalden. En syklus lukkes og noe nytt begynner. Mer enn noen gang. Vi blir gjenfødt Jeg liker astrologi med dens varierte sykluser, det er en konstant gjenfødelse. Vår tendens er å anquilosarnos, klamre seg til historiene våre, hvem vi er, hva vi ser, hva vi tenker. Hvis vi følger stjernenes vei, ser vi det uendelige. Vi ser hvordan det aldri er det samme, hver syklus er et løfte om å oppdage noe helt nytt, det er en tur til de ukjente dimensjonene ved å være. Vi finner aldri de samme konfigurasjonene, kombinasjonene er ubegrensede. Vi vokser i en spiral. Hjertet mitt er hedensk og sjelen min er lys. Med hver formørkelse husker jeg at det som dør bare er den relative identiteten til en ny vår. La henne dø, det er mitt offer.
Lykkelig formørkelse !!!
Copyright Margit Glassel
03/17/2015
Kilde: http://www.margitglassel.com/?p=2006
Solformørkelsen 20. mars 2015 av Margit Glassel
